Forskning på hund er ikke for legfolk. Det krever utdannelse og relevant bakgrunn

Mar 24 , 08:38Meninger og debatt
Foto: Lasse Olsrud Evensen
En edel schæferhund. Han her het Esko.
avLasse Olsrud Evensen
I hundeverdenen hersker det ofte egne lover. Kommentarfeltene florerer av hundeeiere og oppdrettere som ofte, uten å se til norske lover og regler, bevisst går inn for å sverte andre. Det er mange måter å gjøre dette på. I historien jeg nå skal fortelle, er agendaen uklar men formålet fremstilles som edelt. Nå skal det nemlig handle om schæferhund.
Jeg leser med stor undring at en enkeltperson, uten at denne verken har utdannelse eller medisinsk bakgrunn, skal begynne å kartlegge hunder og linjer med sykdommer de mener er arvelige som et varsko for de som skal kjøpe seg schæferhund. Dette er en slags undersøkelse uten noen forankring i forskning eller fag og som etter min mening fremstår som fullstendig useriøs.
Jeg kan ikke forstå at agendaen bak dette da man ikke trenger å være rakettforsker for å fatte at denne type "undersøkelser" vil kunne ramme både oppdrettere og avl på en svært uheldig måte. Dette skal altså være basert på hva hundeiere har hatt av plager med hunden sin. Javel? Kartlegger man de fra samme kull som er helt friske?
Hør: dette er jo IKKE eksakt vitenskap. Dette er IKKE basert på fagkunnskap og korrekt innsamling av data som kan brukes til en seriøs rapport. Joda, man kan mene og synes. Og man kan ha følelser rundt hundehold og avl. Det er helt legitimt, men akkurat dette som nå skal settes i gang må jeg få ta sterk avstand fra.
La denne type undersøkelser foretas av de som kan det, som er i stand til å samle inn data på en forsvarlig måte, og som kan legge frem rapporter som gir oppdrettere nyttig informasjon til videre avl. Forskning består av metode ikke tilfeldigheter.
Jeg har hatt schæferhunder og drevet med oppdrett i snart 25 år. I mitt miljø har det blitt en slags kamp mellom oss som ha utstillingschæfer kontra de som har brukschæfer. Det kommer stadig frem udokumentert  argumentasjon for å si at det er store medisinske forskjeller på utstillings og bruksschæferen. Dette er det heller ikke noe sterkt faglig hold i å påstå. Påstander av denne art gir ingen pekepinn over vindretningen mer er å anse som en virvelvind uten mål og retning. Det selvfølgelig er legitimt å ha meninger om hvilke schæfertype man liker best men jeg klarer bare ikke, selv om jeg legger min største velvilje til grunn, å se at disse påstandene gjør noe annet enn å skade schæferrasen. Og når det gjelder den nevnte undersøkelsen, sliter jeg med å se at den er ment edel.
Mange bruker folks hundehold som en ren hevn i konflikter. Det finnes utallige bevis hvor en person med hunder, gjerne mer enn en, blir anmeldt til Mattilsynet eller blir oppsøkt av Dyrevernsorganisasjoner basert på anonyme tips. Og i de aller fleste tilfeller ender dette med at de offentlige etater ikke finner noe klandreverdig.
Prinsippet om å ramme noen man er uenig med eller har hatt en uheldig opplevelse med ved bruk av midler og metoder som ofte har en skjult agenda, kommer tydelig frem i kommentarfelt på sosiale medier. Og det verste av alt: mange storkoser seg med påstander som ikke lar seg verifisere. 
Vær så snill: tenk dere om. Ha gjerne meninger, men det finnes lover og regler som du kan bli rammet av - og det hardt. 
loading

Loading