Ny forskning kan redusere risikoen for hofteleddsproblemer hos hunder

Forskerne har identifisert en sentral genetisk risikofaktor, og håper dette kan bidra til at færre hunder blir rammet av denne lidelsen. Studien er finansiert av Agria og SKK Forskningsfond.

Hofteleddsdysplasi (HD) er en leddsykdom hos hunder som kan gi smerte, stivhet og redusert livskvalitet, spesielt hos større hunder. Ved hofteleddsdysplasi utvikles hofteleddet unormalt, slik at lårbenet og bekkenet ikke passer optimalt sammen. Dette gir økt slark i leddet og kan føre til betennelse, smerte og nedsatt funksjon. Over tid kan det dannes benpåleiringer (artrose) rundt leddet, noe som ytterligere forverrer tilstanden.

Hvor alvorlig sykdommen er, varierer fra hund til hund, noen har milde eller ingen symptomer, mens andre kan få betydelige plager som krever kirurgisk behandling.

I studien fant forskerne en kobling mellom genetiske forskjeller i en region på kromosom 24 og hundens hofteleddsstatus. Dette ses i sammenheng med et gen som er koblet til artrose hos mennesker.

– Hunder med alvorlig hofteleddsdysplasi utvikler ofte artrose over tid, fordi hofteleddet feilbelastes. Det samme gjelder for mennesker med artrose, sier Arendt.

Selv om genetikk er viktig, har også miljøfaktorer som vekt og livsstil stor betydning for om en hund utvikler sykdommen. Friske hunder kan være bærere av risikogen uten å ha symptomer.

– En hund med perfekte hofteledd kan likevel være bærer av risikogen som kan føres videre til valpene. Derfor er det viktig å kombinere tradisjonelle metoder som røntgen og avlsindeks med ny genetisk kunnskap, slik at vi kan bruke friske hunder i avl, sier Arendt.

Forskerne håper at de på sikt kan utvikle genetiske tester som, sammen med røntgen, kan hjelpe oppdrettere og hundeeiere med å identifisere hunder med økt risiko for hofteleddsdysplasi. Det trengs imidlertid mer forskning først.

– Vi håper at resultatene etter hvert vil føre til flere friske hunder og færre tilfeller av hofteleddsdysplasi, sier Arendt.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Scientific Reports.