Kunsten å tenne bål i skogen uansett forhold

Å få fyr på et bål kan være enkelt når forholdene er gode, men betydelig mer krevende når regnet siler ned eller sekken mangler tennmidler.

Erfarne turfolk vet at noen få, enkle gjenstander kan gjøre opptenningen langt lettere. Fyrstikker i en vanntett boks, en lighter eller et tennstål tar nesten ikke plass i sekken, men kan være avgjørende når man trenger varme. Mange har også med seg tennbriketter eller tennull som raskt tar fyr.

Likevel finnes det også naturlige materialer som fungerer godt som opptenning. Bjørkenever er en klassiker i norsk friluftsliv. Den inneholder naturlige oljer og kan brenne selv om den er litt fuktig. Tørt gress, bark og små kvister er også gode hjelpemidler for å få de første flammene i gang.

For å få et bål til å brenne godt, må man tenke litt som en håndverker. Først gjelder det å finne et egnet sted. Mange velger en eksisterende bålplass, men dersom man lager sin egen bør man rydde bort gress, barnåler og kvister rundt området.

Deretter handler det om å bygge bålet riktig. Nederst legges opptenningsmateriale som never eller tørt gress. Over dette plasseres små kvister, gjerne i en liten teltform eller i kryss. Når flammene begynner å ta tak, kan man gradvis legge på større pinner og etter hvert tykkere ved.

Et godt bål vokser sakte. Legger man på for mye ved for tidlig, kan flammen kveles før den får ordentlig tak.

Selv uten fyrstikker eller lighter er det mulig å få fyr på et bål, men det krever mer arbeid og erfaring. Tennstål er et populært verktøy blant friluftsfolk. Ved å slå en kniv eller metallkant mot stålet, skapes gnister som kan antenne never eller annet tørt materiale.

I mer primitive situasjoner finnes også friksjonsmetoder som buedrill, hvor man skaper glør ved å gni tre mot tre. Slike metoder krever både riktig materialvalg og mye øvelse, men de viser at ild kan skapes selv uten moderne hjelpemidler.

Norsk natur byr ikke alltid på solskinn og tørre forhold. Når regnet faller, blir opptenningen raskt mer krevende. Likevel finnes det noen enkle råd som kan gjøre oppgaven lettere.

Under store grantrær kan man ofte finne ved som er langt tørrere enn ellers i skogen. Kløyver man en vedkubbe, vil innsiden dessuten være tørr selv om utsiden er våt. Bjørkenever er også svært nyttig i slikt vær, fordi den brenner godt selv når den ikke er helt tørr.

Mange velger også å bygge bålet på et lite underlag av kvister, slik at flammene ikke ligger direkte på våt jord.

Selv om bål er en viktig del av friluftslivet, finnes det klare regler for når det er lov å tenne opp. I Norge gjelder et generelt bålforbud i eller nær skog og utmark fra 15. april til 15. september. Dette er perioden hvor risikoen for skogbrann er størst.

Det finnes likevel enkelte unntak. På godkjente bålplasser er det ofte tillatt å fyre, og dersom forholdene gjør det åpenbart at det ikke er fare for brann – for eksempel på snødekt mark eller helt nede ved vannkanten – kan bål være tillatt. I perioder med ekstrem tørke kan kommunene også innføre strengere restriksjoner.

Et bål kan være både nyttig og hyggelig, men det innebærer også ansvar. Den som tenner bålet må sørge for at det er god avstand til vegetasjon, og at flammene ikke sprer seg. Det er også viktig å ha vann, snø eller jord tilgjengelig dersom bålet må slukkes raskt.

Før man forlater stedet skal bålet alltid slukkes helt. Den tryggeste metoden er å helle vann over glørne og røre rundt til alt er kaldt.

For mange er bålet et naturlig samlingspunkt ute i naturen – et sted for varme hender, kaffekjele og gode historier. Med riktig kunnskap kan man nyte flammene trygt, samtidig som naturen rundt forblir like vakker for neste turfølge.